Biografiens forside

Av alle paratekstuelle elementer er forsiden, og ikke minst forsidebildet det som lettest kommer til syne for den vanlige leser. Med utgangspunkt i egen bokhylle har jeg dratt ut ti bøker for å se på forsidebildene. De utvalgte bøkene har det til felles at de alle tilhører sjangeren biografi, og med ett unntak har de utkommet på norske forlag de siste tyve årene. Utvalget er helt tilfeldig innenfor sjangeren.

Ikke akkurat Færder Fyr (og Flamme)

Det er godt med selvironi. Med god beregning kan man da komme kritikerne i forkjøpet. Forlagseier Bernt Eggen i Færder Forlag presenterte torsdag 19. november sine bøker for studentene ved masterstudentene i Faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold. Til tross for en jovial fremtoning og et nærmest bohemaktig forhold til sin rolle som forlegger, er det vanskelig å peke på Eggens presentasjon som en startkabel for eventuelle forleggere blant studentene. Hovedinntrykket som sitter igjen er at du blir ruinert, men du treffer mange interessante mennesker på veien. Forleggerens omtale av bøkene han gir ut på Færder Forlag kan summeres i setningen: – Og her har du en som er enda dårligere.

Selvsagt skal man ikke underslå sine feiltrinn, men å gjøre dem til det bærende element i sin fremstilling av egen virksomhet blir i beste fall komedie. Stolthet er et vanskelig begrep: For mye kan føre til krig og elendighet, men en liten såle av stolthet bør vi alle ha – selv om vi driver et forlag som kanskje ikke vil bli børsnotert med det første.

Men ett skal forlegger Eggen ha: Han var en materialisering av nødvendigheten av at selv enmannsforlag trenger hjelp til markedsføringen. Eggen kunne neppe solgt leskedrikk i Sahara. Ikke minst blir forfatterens egen evne til å markedsføre seg en uhyre viktig egenskap. En av de få suksesshistoriene Færder kunne vise til var, etter Eggens mening, knyttet til forfatterens uttrettelige arbeid som markedsfører av eget verk. Akkurat her har vi nok noe å lære, og med min medfødte sjenanse gråter jeg blod.

Digital, Digital. Verdensvev og Kabal

Ny modul, nye lodder. Her kan du lese en liten tekst om den faglitterære forfatters digitale hverdag og fest. Trykk på lenken til Digital, Digital. Verdensvev og Kabal. Dette er oppgave 1 høsten 2009.

Over veien

Her har jeg lagt ut min lille tekst om en reise. Reisen varer i 11 minutter og kretser rundt krysningen av et forholdsvis kjent fotgjengerfelt nederst i Abbey Road i London, Storbritania. Over veien har jeg kalt skrivelsen, og du kan også lese min refleksjon rundt teksten.

Drude Krog Janson

Har nå skrevet min biografioppgave. Objektet er den forholdsvis glemte forfatteren Drude Krog Janson(1846-1934). Hun hadde et spennende liv blant det som blir sett på som kultureliten i Norge, Danmark og det norske Amerika. Du kan også lese min egen refleksjon over oppgaven.

Nytt i januar

Hvis du trykker rett vil du kunne lese en artikkel om Chicagoanarkistene 121 år etter. Den er ikke dyptpløyende, men gir en grei oversikt over noen av hendelsene forbundet med henrettelsen av 4 anarkister i Chicago i 1887.

Oppdrag 8

Da er oppgave 3 ferdig. En fortelling med handlingen lagt til en veiledningsøkt blant ungdomsskolelærere. Enhver likhet med virkelige personer er utilsiktet fra skriverens hånd, og ansvaret for tanker om dette fra leserens side, hviler i sin helhet på leseren.

Forslag til pensumliste

	Sider
Retorikk
Andersen, L.P. (2006): “Ironi som reklamestrategi”. I: Rhetorica Scandinavica 37	17
Brodersen, R. B. m.fl.(2007): “Retorisk analyse” I: Brodersen, R.B. m.fl.: Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget	32
Kjeldsen, J,E. (2004): Retorikk i vår tid. Oslo: Spartacus kap 4,6,9	94
Sjangerlære
Aristoteles (2004). Om diktekunsten. Oslo: Cappelen	110
Gaasland, R.(1999): “Narratologisk analyse.” I: Fortellerens hemmeligheter. Innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget	29
Haas, G. (1982): “Essayets særmerke og topoi”. I: O. Grepstad (red.): Essayet i Norge. Fjorten riss av ein tradisjon. Oslo: Det Norske Samlaget	9
Melberg, A. (2005) Å reise og skrive. Oslo: Spartacus kap 1, 5	53
Walton, S. J. (2008) Skaff deg et liv! Om biografi Oslo: Det norske samlag	51
Sakprosa, også i et historisk perspektiv
Maagerø, E. (2005): Språket som mening. Oslo: Universitetsforlaget Kap 1-3, 8-9	110
Tønnesson, J. (2008): Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget	100
Fagspråk
Dysthe, O., F. Hertzberg og T. L. Hoel (2000): Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt kap 6	35
Multimodalitet
Askeland, N. 2007. “Korleis forklarer vi kommunikasjon? Komposisjon og meining i sju kommunikasjonsmodellar”. I: S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B. Aamotsbakken (red.): Tekst i vekst. Oslo: Novus forlag	16
Kress, G. og T. van Leuween (2006): “The meaning of composition”. I: G. Kress og T. van Leeuwen: Reading Images. The Grammar of visual design. London: Routledge	39
Intertekstualitet
Bakhtin, M. (2003): “Dialog hos Dostojevskij”. I M. Bakhtin: Latter og dialog. Utvalgte skrifter. Oslo: Cappelen (24 sider)	24
Aamotsbakken, B. (2007): “Pedagogiske intertekster. Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep.” I: S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B. Aamotsbakken (red.): Tekst i vekst. Oslo:Novus	17
Diskursanalyse og argumentasjon
Askeland, N. (2006): “Metaforar i fagtekstar og lærebøker”. I: E. Maagerø og E. Seip Tønnessen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget	19
Thorbjørnsrud, B. (2001): “Innledende essay”. I: E. W. Said: Orientalismen. Oslo: De norske Bokklubbene	42
Skriving, metode og normer for etterrettelighet i faglitteraturen
Dysthe, O., F. Hertzberg og T. L. Hoel (2000): Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt Kap 2,3,4,5,7,8,9,11	110
Lie, Sissel (1995): Fri som foten: Om å skrive fagtekster. Oslo: Ad notam Gyldendal	158

797 + 268

Forestillinger om en fagperson

Her finner du min oppgave: Forestillinger om en fagperson. Dette er en selvbiografi med tilhørende refleksjonslogg.

Boknarren

Kan man si noe fornuftig om bøker man har lest i løpet av 250 ord? Bare titler og forfatternavn ville true med å legge beslag på halvparten av de tilmålte ordene. Jeg får velge meg ut en bok, kanskje bare et kapittel eller muligens bare et avsnitt.